Mens vi venter på at jeg arkiverer journaler og makulerer lysbilder i kontordamevikarjobben min (digg å vite at mine evner blir utnyttet til sitt fulle potensiale), les litt på Lamebook!
Nå legger jeg meg. Stifting tar på.
Mens vi venter på at jeg arkiverer journaler og makulerer lysbilder i kontordamevikarjobben min (digg å vite at mine evner blir utnyttet til sitt fulle potensiale), les litt på Lamebook!
Nå legger jeg meg. Stifting tar på.
Men slapp av, jeg skal ikke ha det som plan A.
I dag begynte skolen igjen for de fleste, og feeden på Facebook er fylt til randen av “faen”-statuser. Da får jeg lyst til å skrive “GJETT HVEM SOM IKKE SKAL PÅ SKOLEN HEHEHE!!!” helt til jeg kommer på at det egentlig ikke er så kult å bo hjemme med foreldrene sine. Men de pengene jeg har brukt må da tjenes opp på en eller annen måte, og jeg har en del ting jeg holder på å sette i gang som skal gjøre disse månedene riktig så ålreite. Det skal bli digg å leve litt før studiene starter, selv om ÅHEI, New York, det blir ikke så ille når den tid kommer, heller.
Uansett, nok om meg (je, right), her får dere et lite tips dere kan ta med dere videre i livet:
Ta bilde av garderobelappen, du VET den blir borte i løpet av kvelden!
(Se der, jeg har kanskje ingen høyere utdanning å rutte med enda, men jeg er ikke helt tapt bak mål! Bobler over av nyttig livsvisdom!)
GOD JUL, kjære godtfolk. I år er familiebegivenhetene for første gang fylt med akevitt og vin, noe jeg liker godt. Slapp også billig unna når det gjelder gaver, alle fikk noe ræl fra flyplassen som jeg later som har blitt lagd av indianerbarn i fjellene i Peru.
I går var jeg på Veronica Maggio-konsert på Trudvang. Fint sted, skikkelig hjemmefest (hvis hjemmet ditt er et herskapshus fylt av lysekroner og malerier). Veldig gøy, selv om jeg ikke har hørt så mye på henne. Trodde hun het Demaggio, som en god ost, og den eneste frasen jeg kunne var “jag blev ett måndagsbarn”, så den ropte jeg gjennom hele konserten. I tillegg sto jeg forrest, selv om jeg egentlig måtte stå i en trekvarters kø (!) etter konserten hadde begynt for å kjøpe øl – men jeg hadde to glass og lata som jeg skulle fram til den jeg kjøpte øl til, så alle slapp meg forbi. Det ingen visste var at begge var til meg selv.
Ser en smule stivt ut, men gruppebildene blir som oftest tatt ganske tidlig.. Pleier å løsne opp litt utover kvelden, gjerne like etter forretten.
De siste fire månedene har jeg opplevd en god del – for å nevne noe har jeg besteget vulkaner, sunget for funksjonshemmede, dratt meg gjennom en sump i regnskogen, blitt rana på Mexicogrensa, vært skitten og sliten nord i Peru, chilla med lamaer i Macchu Picchu, festet med tvstjerner og kokain (slappa, vi holdt oss unna), jobbet som engelsklærer i slummen, spist yukkaplante til middag, sett to sesonger av Charmed, kjørt Mexico City rundt med privatsjåfør, såvidt overlevd på kjeks og granola bars, dansa en god del salsa og lært et nytt språk.